Röslein er en diminutiv form av "Rose", som betyr "liten rose" eller "roseknopp". Diminutiver er ikke like vanlige i tysk som i noen andre språk, noe som gjør dette ordet litt spesielt.
I sangen refererer "Röslein" til den lille rosen som jenta ønsker seg, og som fører til den tragiske hendelsen. Bruken av diminutiven understreker uskylden og skjørheten i situasjonen, og gir en poetisk tone til fortellingen.
I «ROSENROT» møter vi ei jente som ser ei rose høyt oppe i fjellet og ber kjæresten hente den til henne. Hun vil ha den, og teksten gjentar nesten ertende: «Was sie will bekommt sie auch» [Det hun vil ha, får hun også]. Kjæresten klatrer opp med smerter, men bryr seg ikke om utsikten. Han har bare rosen i tankene og vil ta den med tilbake til henne. Det er noe både romantisk og ganske urimelig ved ønsket hennes: En liten rose krever en livsfarlig fjelltur.
Om og om igjen kommer bildet «Tiefe Brunnen muss man graben, wenn man klares Wasser will» [Dype brønner må man grave hvis man vil ha klart vann]. Her blir det brukt som en hard regel om innsats: Hvis du vil ha noe verdifullt, må du gå langt og risikere mye. Men til slutt løsner en stein under støvlene hans. Han faller fra klippen, og et skrik forteller at begge ender nede i dypet. Den vakre rosen får derfor en mørk pris, mens refrenget fortsetter å gjenta at hun får det hun vil ha. Det er en enkel fortelling, men også en ganske bitende advarsel mot å presse andre for langt.