Wolkenreiter betyr bokstavelig talt "skyrytter". Det er et poetisk og fantasifullt sammensatt ord som ikke er vanlig i dagligtalen, noe som gjør det ekstra interessant og minneverdig.
I sangen brukes det for å beskrive Jenny, en flyvertinne, som "ridedr" på skyene hver dag. Ordet fanger essensen av hennes yrke og den drømmende, nesten eventyrlige, følelsen av å fly høyt over verden. Det gir et unikt innblikk i hennes liv og perspektiv.
Det tyske bandet AnnenMayKantereit gir oss et ærlig innblikk i hverdagen til flyvertinnen Jenny. Dagen hennes starter foran speilet med lepper så «rot wie Ziegel» (røde som murstein) og uniformen i «blau und gelb» (blått og gult). Jenny drømmer om fast ansettelse, men hverdagen består heller av kalde kaffekopper på tre timers mellomlandinger, tusenvis av utålmodige passasjerer ved passkontrollen og kjappe Google-søk på steder som Panama – et sted hun bare så i ti minutter for to år siden.
Bandet kaller henne en «Wolkenreiter» (skirytter), en som flyr titusenvis av mil over havet hver eneste dag, men som smiler uansett hva som skjer. Teksten leker fint med det kjente tyske uttrykket «Fels in der Brandung» (en klippe i brenningene) ved å kalle Jenny «das Lächeln in der Brandung» (smilet i brenningene). Livet i luften gjør verden bitteliten, men det har en pris: Noen ganger kommer hun hjem og husker knapt hvor hun kom fra.