Wunderlich betyr 'merkelig' eller 'underlig'. Det er et ord som fanger opp en spesiell og litt eksentrisk kvalitet, noe som gjør det mer interessant enn et vanlig ord som 'rar'.
I sangen beskriver AnnenMayKantereit forholdet sitt som wunderlich – "Du und ich, wir waren wunderlich". Dette antyder at forholdet deres var uvanlig eller spesielt på en sjarmerende måte, kanskje litt rart for andre, men perfekt for dem. Det gir en følelse av unikhet og intimitet.
I «Barfuß Am Klavier» synger AnnenMayKantereit om å sitte barbeint ved pianoet, drømme om kjærlighetssanger, og synge om en tidligere partner. Han mimrer om tiden de tilbrakte sammen, hvordan de var «wunderlich» [merkelige] for andre, og de stille øyeblikkene de delte, som å ligge «gemeinsam einsam» [sammen, men ensomme] hver morgen.
Sangteksten forteller om et forhold som tok slutt fordi partneren ville «alles wissen» [vite alt], noe som drev ham bort. Nå sitter han igjen, fortsatt barbeint ved pianoet, og drømmer om den personen. Det er en fin og melankolsk sang om minner, savn og hvordan musikken blir et sted for å bearbeide følelser etter et brudd.