Невчасна betyr 'utidig' eller 'upassende'. Det er et ord som ikke dukker opp i alle sanger, og det gir en følelse av noe som er feilplassert i tid.
I denne sangen brukes det for å beskrive en følelse eller en tilstand som er 'kald, sulten og utidig', noe som skaper et bilde av sårbarhet og en ubehagelig timing. Det er et ord som vekker nysgjerrighet rundt hva som er så 'utidig' i sangens kontekst.
«Квітка» betyr «blomst», og i denne sangen blir blomsten et bilde på en person som setter et tydelig merke i livet. Fortelleren beskriver denne personen som «холодна, голодна й невчасна» [kald, sulten og på feil tidspunkt], og som «то світла, то темна й неясна» [snart lys, snart mørk og uklar]. Det er en litt urolig og motsigende skikkelse, vanskelig å holde fast i. Likevel er ønsket sterkt og direkte: «Я знаю, я буду, я хочу» [jeg vet, jeg skal, jeg vil].
Det fineste og mest moderne bildet kommer i oppfordringen «Шукай в телефоні мій слід» [let etter sporet mitt i telefonen]. Kontakten finnes kanskje bare som et navn, en melding eller et digitalt spor, mens «Цілуй у вікно мої губи» [kyss leppene mine på vinduet] gjør avstanden nesten fysisk. De har tatt farvel og fløyet «по колу» [i ring], og alt har gått «так швидко, так сильно й так мало» [så fort, så intenst og så lite]. Derfor føles «ти квітка» [du er en blomst] både ømt og litt brutalt: Personen blomstrer som et merke på skulderen, men forsvinner fra livet like raskt som sangen selv.