발버둥 (balbeodung) betyr å kjempe eller å streve, ofte med en følelse av desperasjon eller å prøve hardt for å unnslippe en vanskelig situasjon. Det er et levende ord som maler et bilde av fysisk anstrengelse.
I sangen brukes det for å beskrive den indre kampen og innsatsen for å overleve i en vanskelig verden, selv når det føles som om man ikke kommer noen vei. Det fanger følelsen av å ikke gi opp, selv når man er presset.
«Dream Bus» bruker en fullstappet buss som bilde på et slitsomt hverdagsliv. Etter flere alarmer våkner jeg for sent, løper til bussen og blir «구겨진다» [klemt sammen]. Motoren strever, luften føles kvelende, og selv når folk går av, blir bussen ikke tom. Det er en veldig konkret og litt brutal måte å vise hvor trangt og tungt livet kan føles når man bare prøver å komme seg gjennom dagen.
Likevel nekter fortelleren å gi opp drømmen sin. «저, 혹시 꿈을 찾고 있나요? 아니면 접고 있나요?» [Unnskyld, leter du etter en drøm, eller har du lagt den bort?] spør han lytteren direkte. Han holder fast i drømmen «이 버스 손잡이처럼» [som dette busshåndtaket], selv når han blir ristet og mister balansen. Bussen hjem, bilene som kjører forbi, og veien der han stadig havner lenger bak, gjør motgangen lett å se for seg. Men «I never wanna let go» sier alt helt enkelt: Målet er fortsatt der fremme, og han vil holde fast helt til han kan forestille seg selv ved ankomsten.