쓰라리는 betyr 'bitter' eller 'sviende'. Det er et sterkt adjektiv som beskriver en intens, ofte smertefull, følelse, enten fysisk eller emosjonell.
I denne sangen bruker DAY6 ordet for å beskrive en '쓰라리는 이 상처' (et sviende sår), noe som gir en levende beskrivelse av den dype smerten og lidelsen de opplever. Det er et mer poetisk og intenst ord enn enklere synonymer, og det fanger virkelig følelsen av håp om at smerten vil avta 'kanskje i morgen'.
«Maybe Tomorrow» av DAY6 fra Sør-Korea handler om å holde ut en dag som føles helt lik den forrige. Fortelleren sier: «뭘 해도 똑같고 변함없잖아» [Uansett hva jeg gjør, er alt det samme og forandrer seg ikke]. Smerten rundt ham ser ikke ut til å forsvinne, og verden har blitt så uklar at han ikke vet hvilken vei han skal gå. Bildet er enkelt og sterkt: tårene fyller øynene, men han løfter hodet likevel. Det er ikke en magisk løsning, bare en liten beslutning om å fortsette.
Håpet ligger i morgendagen. «내일이 오면 오늘보단 나아지겠지» [Når morgendagen kommer, blir det vel bedre enn i dag], og «내 맘을 감싸 줄 봄을 기다려» [Jeg venter på våren som kan omslutte hjertet mitt]. Kulden betyr ikke bare vær, men en hard periode som forhåpentligvis vil slippe taket. Selv når bedringen ikke er synlig, prøver fortelleren å se for seg det som finnes på den andre siden. «And so on» sier at dagene vil legge seg oppå hverandre, helt til den etterlengtede dagen kommer. Det er en forsiktig, men sta idé: kanskje ikke i dag, men kanskje i morgen.