S'y faire er et fransk uttrykk som betyr «å venne seg til det» eller «å måtte finne seg i det». I sangen gjentas det på en mørk og ironisk måte, fordi barnet blir fortalt at det må akseptere volden rundt seg, noe som gjør uttrykket både minneverdig og viktig å forstå i konteksten.
Stromae, en artist fra Belgia, bruker den gamle vuggesangen «Dodo, l'enfant do» [Sov, lille barn] på en ubehagelig måte. En voksen snakker til et lite barn og sier at det må tie selv når far slår mor: «Il faudra se taire» [Du må tie]. Vuggesangens rolige ord står i skarp kontrast til vold, trusler og overgrep. Også en annen mann berører barnet seksuelt, og barnet får beskjed om å tie både under og etterpå. Det gjør «dodo» til mer enn en sang om å sovne. Her blir søvnen en måte å stenge ute det som skjer.
Teksten viser også hvordan volden går videre i familien. Barnet ser at mor møter andre menn, at far blir sint og slår henne, og at han senere gjør mot barnet det som ble gjort mot ham. Påstanden om at «les grands hommes mâles ne pleurent pas» [store menn gråter ikke] blir avslørt som en brutal regel som lærer gutter å slå i stedet for å gråte. Mot slutten betyr «dormir» [å sove] noe langt mørkere: Barnet håper at far en dag ikke skal stå opp, men forteller også at det vil ta «très longtemps» [veldig lang tid] før det endelig får hvile. Det er en svært mørk vuggesang, nettopp fordi den sier «det går bra» mens alt barnet opplever, er langt fra trygt.