Malédictions betyr 'forbannelser'. Det er et sterkt og dramatisk ord som ikke er hverdagslig, og det fanger umiddelbart oppmerksomheten.
I sangen bruker Stromae det i uttrykket "la plus belle des malédictions" (den vakreste av forbannelser), noe som skaper en fascinerende kontrast. Det understreker den komplekse og motstridende naturen til forholdet han beskriver, hvor noe som er dårlig likevel kan føles vakkert og uunngåelig.
Har du noen gang vært i et forhold som er så intenst at du ikke vet om du vil klemme eller rømme fra personen? I «Ma Meilleure Ennemie» slår belgiske Stromae seg sammen med Pomme for å dissekere akkurat denne galskapen over et dansbart beat. De åpner rett på sak med det evige dilemmaet: «Je t'aime, je te hais» (Jeg elsker deg, jeg hater deg). Personen beskrives som både det beste og det verste som har skjedd, eller som teksten kaller det: «La pire des bénédictions / La plus belle des malédictions» (Den verste velsignelsen / Den vakreste forbannelsen).
Teksten leker også med kjente munnhell. Stromae vrir på det klassiske franske ordtaket og innrømmer: «Plutôt qu'être seul, mieux vaut être mal accompagné» (Heller enn å være alene, er det bedre å være i dårlig selskap). Han minner også om rådet om å holde vennene sine nære, men fiendene enda nærmere («Encore plus près d'tes adversaires»). Konklusjonen er uansett like brutal som den er fengende: «Ma meilleure ennemie, c'est toi / Fuis-moi, le pire, c'est toi et moi» (Min beste fiende er deg / Flykt fra meg, det verste er deg og meg). Til slutt ender hele spetakkelet med den ultimate, korte selvmotsigelsen: «Je t'aime, je te quitte» (Jeg elsker deg, jeg forlater deg).