Huissier betyr 'namsmann' eller 'rettsbetjent'. Det er et ord du ikke ofte finner i popsanger, noe som gjør det spesielt interessant og minneverdig.
I sangen bruker Stromae dette ordet for å beskrive den uunngåelige konsekvensen av gjeld: "Qui dit dette te dit huissier" (Den som sier gjeld, sier namsmann). Det understreker den mørke og stressende siden av hverdagen som mange kan kjenne seg igjen i, og gir en dypere innsikt i sangens tema om livets problemer.
Har du noen gang følt at problemene bare fortsetter å hope seg opp? Stromae, en belgisk artist, fanger den følelsen perfekt i «Alors On Danse». Han starter med å liste opp en rekke kjeder av hendelser: «Qui dit étude dit travail» [Den som sier studier, sier jobb], «Qui dit argent dit dépenses» [Den som sier penger, sier utgifter], og til slutt «Qui dit dette te dit huissier» [Den som sier gjeld, sier namsmann]. Det er en ganske mørk spiral som ender med at man sitter «assis dans la merde» [sitter i dritten].
Men midt i alt dette kaoset – fra kjærlighet og skilsmisse til verdensproblemer som sult – hva gjør man? Jo, man danser! «Alors on sort pour oublier tous les problèmes / Alors on danse» [Så går vi ut for å glemme alle problemene / Så danser vi]. Det er en måte å takle alt på, en slags flukt fra virkeligheten. Og selv når man tror det er over, «Et ben y en a encore» [Og vel, det er mer]. Så da synger man, og så danser man igjen. Det er en ærlig og litt brutal beskrivelse av hvordan vi mennesker prøver å rømme fra hverdagens utfordringer.