푸르른 betyr 'blågrønn', 'frodig' eller 'levende grønn'. Det er et vakkert adjektiv som ofte brukes for å beskrive naturen, som en frodig eng eller en klar, blå himmel.
I denne sangen brukes det for å beskrive en drøm om en fremtidig dag: "세상 가장 푸르른 그런 날이 오길 꿈꾼다" (Jeg drømmer om at den mest frodige/blågrønne dagen i verden vil komme). Det gir en følelse av håp, friskhet og en lys fremtid, noe som er et sentralt tema i sangen.
Har du noen gang følt at du løper så fort du kan, bare for å snuble og falle bakpå? Det er akkurat den følelsen Seungmin fra Stray Kids synger om i «As We Are». Han beskriver den tunge følelsen av å tenke «Hvorfor er det bare meg?» [«왜 하필 나만 이래»], rett før tårene kommer. Men så snur det! Han ser at vennen hans gråter ved siden av ham, og plutselig er han ikke alene lenger. Det handler om å innse at det er greit å være litt tregere, å rote seg bort i mørket noen ganger [« 때론 어둠 속에 헤매이더라도»], så lenge man har noen å løpe sammen med mot målet.
Jeg elsker hvordan sangen bruker bilder fra naturen for å beskrive denne reisen. Selv når snøen faller og vinden blåser så sterkt at hele kroppen rister [«눈이 내리고, 바람이 세서 온몸이 떨리는 순간에도»], handler det om å slå rot, strekke ut grener og vente én dag til, og så én dag til. Det er en så fin påminnelse om å holde ut, selv når det er vanskelig. Og drømmen? Den er om en dag når «den grønneste dagen i verden» [«세상 가장 푸르른 그런 날이 오길 꿈꾼다»] kommer, og de kan se på hverandre med et smil. Det er en sang om vennskap, tålmodighet og håp, og den treffer meg rett i hjertet!