Невидальщиной [nevidalshchinoi] er et sjeldent og kreativt ord som beskriver noe man nesten aldri har sett før, altså noe merkelig, fantastisk eller helt enestående.
I sangen brukes det i uttrykket «какой-то невидальщиной формировалось» [kakoi-to nevidalshchinoi formirovalos], omtrent «det ble formet av noe helt uhørt». Den uvanlige formen gjør ordet spesielt minneverdig og gir teksten en følelse av mystikk og undring.
«Дом» betyr «hjem», og teksten kretser rundt ønsket om å finne frihet uten smerte, helst sammen med en bestemt person. Fortelleren ber: «Пожалуйста, будь рядом со мной» [Vær så snill, bli ved siden av meg], mens han drømmer om palmer, sand og et hav av drømmer. «Я не вижу препятствий быть нам вместе, восток» [Jeg ser ingen hindringer for at vi kan være sammen, øst] gir sangen en følelse av flukt mot et varmt sted. Samtidig er hjemmet aldri langt unna: «Недалече обок близ дома своего» [Like i nærheten, ved siden av sitt eget hjem]. Det er en fin spenning her, mellom å reise bort og å bare ha den rette personen tett på.
Teksten blir etter hvert mer som en strøm av bilder og oppmuntringer. Han sier at livet ikke varer evig, at sidene har tørket, og at alt skjer «по его воле» [etter hans vilje]. Han nevner også Bajkalsjøen, et virkelig og enormt vann i Russland, i linjen om å «выплыть с Байкала» [svømme ut fra Bajkal]. Så kommer den ganske direkte beskjeden: «Ты забудь что такое депрессия» [Glem hva depresjon er] og «Лишь эйфория» [Bare eufori]. Det er litt stort og nesten overdrevet, men nettopp derfor føles sangen som en drøm om å riste av seg mørket, holde fast i nærheten og se verden som et mirakel.