Kunniavieras betyr 'æresgjest'. Det er et sammensatt ord som bokstavelig talt oversettes til 'ære-gjest'.
I denne sangen brukes ordet metaforisk for å beskrive sorgen. Jenni Vartiainen personifiserer sorgen som en viktig gjest man skal ta imot og behandle med respekt, selv om den er uvelkommen. Dette gir en dypere og mer poetisk forståelse av hvordan man kan forholde seg til vanskelige følelser.
Denne sangen, «Suru On Kunniavieras» av Jenni Vartiainen, er en utrolig vakker og dyp refleksjon over hvordan vi møter sorg. Tenk deg at sorgen ikke er noe du skal skyve bort, men heller en æresgjest du inviterer inn i hjemmet ditt! Teksten sier rett ut: «Pois älä oveltas käännytä koskaan / Suru jos koputtaa, milloin / Pyydä se sisälle, syötä juota / Tarjoa yösija silloin» [Vend aldri sorgen bort fra døren din / Hvis den banker på, når som helst / Be den inn, gi den mat og drikke / Tilby den et sted å sove da].
Det er en så fin måte å se det på, ikke sant? Sorgen skal pleies, nesten som en blomst, for at den skal kunne blomstre og til slutt visne, slik at nye minner kan vokse frem. «Sitten kun kukkanen kesän on nähnyt / Hajoo se maahan, on multaa / Näet sen silti kukkana aina / Muistot on kalleinta kultaa» [Når blomsten har sett sommeren / Faller den til jorden, blir til jord / Du vil likevel alltid se den som en blomst / Minner er det kjæreste gullet]. Og det beste er at sorgen ikke blir værende for alltid; den drar videre, men kommer tilbake – «Lähemmäs kuin aavistatkaan» [Nærmere enn du aner]. Dette er en sang som virkelig minner oss om at tårer er en naturlig del av livet, og at det alltid kommer en ny dag.