İstersen Lyrics in Norwegian by Buray

Bürünür kommer fra verbet bürünmek, som betyr å 'kle seg i', 'dekke seg med' eller 'bli innhyllet i'. Det er et mer poetisk og levende ord enn enkle synonymer for 'å bli'.

I sangen brukes det i setningen "Sende yeşile bürünür aşk" (Kjærligheten kler seg i grønt i deg), noe som skaper et vakkert bilde av kjærligheten som forvandler seg og blomstrer, selv når høstløvet gulner. Det gir en følelse av fornyelse og håp.

I «İstersen» synger Buray om en kjærlighet som får fortelleren til å finne tilbake til følelser han hadde mistet. Han beskriver kjærlighet som å «bir gülüşle kavuşmak» [å bli gjenforent med en latter] og som å tro på hvert eventyr, selv når man vet at man lar seg lure. Det er en fin, litt selvironisk tanke: kjærlighet innebærer å overgi seg til en historie man kanskje burde tvile på. Når håpløsheten seiler bort fra horisonten, forstår han hva kjærligheten gjør med ham. Selv mens bladene blir gule om høsten, «sende yeşile bürünür aşk» [kler kjærligheten seg i grønt hos deg]. Grønt blir her et bilde på liv og nytt håp.

Refrenget er både romantisk og voldsomt: «İstersen yak, savur, dağıt, beni yarala» [Hvis du vil, brenn meg, kast meg rundt, spre meg, såre meg]. Han gir den andre personen alt han har, og sier at hun eller han er skrevet inn som hans «diğer yarım» [min andre halvdel]. Litt senere blir bildene mykere: savnet slår mot hjertet som bølger, håret beveger seg som vinden, og personen lyser i natten som månen. Til slutt lover han å krysse fjell og veier dersom den andre ber ham om det. «Sen dokun ziyan olmaz bana» [Du kan berøre meg, det skader meg ikke] er sangens ømme kjerne: Selv når kjærligheten får makt til å såre, oppleves berøringen fra akkurat denne personen fortsatt som noe godt.