Romanza betyr 'romanse' på norsk. Det er et vakkert og poetisk ord som ofte brukes i musikk for å beskrive en kjærlighetssang eller en instrumental melodi med en romantisk og følelsesladet karakter.
I Andrea Bocellis sang er tittelen i seg selv en invitasjon til en reise inn i dype følelser. Ordet fanger essensen av sangens tema om kjærlighet, tap og lengsel, og gir en forsmak på den emosjonelle dybden som venter lytteren.
«Romanza» er en mørk og drømmende sang om en avskjed som skjer nesten i stillhet. Fortelleren kjenner at en kvinne er i ferd med å forsvinne: «Già la sento morir» [Jeg kjenner allerede at hun dør], men hun virker rolig, som om hun bare skal sove. Hun søker ham med øynene og hendene, holder ham fast og slipper ham igjen: «Lentamente mi stringe, lentamente mi lascia» [Sakte holder hun meg, sakte slipper hun meg]. Bildet er både ømt og urovekkende, fordi nærheten finnes akkurat idet den tar slutt. «Forse è colpa mia, forse è colpa tua» [Kanskje er det min skyld, kanskje er det din] viser at han blir sittende igjen med skyldspørsmål, uten et klart svar.
Så blir kjærligheten beskrevet på en ganske spesiell måte: «È una spina nel cuore, che non fa dolore» [Det er en torn i hjertet som ikke gjør vondt]. Den er der, men smerten er blitt stille. Menneskene rundt ham er «un deserto» [en ørken], med sand innerst i hjertet, og han lengter etter at kvinnen skal høre og se ham igjen. Han skulle ønske han hadde mot og styrke til å si: «Sono con te» [Jeg er med deg]. Mot slutten blir «Ave Maria» [Hill deg, Maria] som en bønn, før han igjen hører at hun har gått for å sove. Hos Andrea Bocelli, den italienske artisten, får denne teksten en høytidelig tone, men ordene holder seg tett på bildene av hender, øyne, søvn og en siste avskjed.