Sussurrato betyr 'hvisket'. Det er et vakkert og poetisk ord som ikke er like vanlig som 'snakket' eller 'sagt', og det gir en følelse av intimitet og hemmelighet.
I sangen refererer det til en 'Inno sussurrato' – en hvisket hymne. Dette antyder en stille, personlig bønn eller sang som deles med en høyere makt, noe som gjør ordet spesielt meningsfullt i denne konteksten.
Andrea Bocelli, den utrolige tenoren fra Italia, gir oss her en sang som føles som en inderlig bønn. Den starter som en stille, nesten hviskende samtale med en farsfigur, sannsynligvis Gud. Sangeren ber om styrke i en vanskelig tid, en tid beskrevet som "un lungo inverno" (en lang vinter). Han føler seg fortapt og ber: "Padre mio stammi accanto / Dammi forza per andare" (Min far, bli ved min side / Gi meg styrke til å fortsette).
Hør nøye etter, for sangen bygger seg opp fra en hvisken til et tordnende rop. Bønnen forvandles til en kraftfull erklæring. Sangeren finner trøst i tanken på at denne faren er overalt, i stillheten og i stormen. Til slutt innser han sitt eget formål: å spre kjærlighet og omsorg, for "perché umano sia il miracolo" (for at mirakelet skal være menneskelig). Sangen blir et symbol på hvordan en stille bønn kan bli en mektig kraft som kan fly av sted, uttrykt i linjen "Vola, più forte sia con te la mia voce" (Fly, måtte min stemme være sterkere med deg).