Tambalea betyr «vakler» eller «svaier ustøtt», og kommer fra verbet tambalearse. I sangen beveger broen seg og vakler jo mer hun prøver å krysse den, et urovekkende bilde på usikkerhet og et dårlig varsel.
I denne sangen føles natten full av dårlige varsler. Et lite glasskår knaser før det treffer gulvet, lyset i trappeoppgangen blinker, og en stemme beveger seg i gangen. Omkvedet gjentar «Malamente» [på en dårlig måte / dette går galt], som en tanke hun ikke klarer å slippe. Hun sier også «Malamente, está en la mente» [Malamente, det sitter i hodet]. Det gjør uroen både fysisk og mental: Noe virker galt rundt henne, men hun bærer også følelsen med seg.
Så blir bildene enda mer drømmeaktige. Natten har blitt merkelig, månen og stjernene har kommet frem, og en gitana, altså en romsk kvinne, råder henne til ikke å gå ut for å se på dem. I en drøm prøver hun å krysse en bro, men fortauet beveger seg mer jo hardere hun prøver. Likevel går hun ut. Hun har skinnende ringer på hånden og koraller mot huden, smykker hun ber om skal «me proteja, me salve, me ilumine, me guarde» [beskytte meg, redde meg, lyse på meg, vokte meg]. Og så kommer den bestemte vendingen: «No voy a perder ni un minuto en volver a pensarte» [Jeg skal ikke kaste bort ett minutt på å tenke på deg igjen]. Varslene er sterke, men hun nekter å bli stående fast.