Oblìo betyr 'glemsel' eller 'forglemmelse'. Det er et mer poetisk og dramatisk ord enn det mer hverdagslige 'dimenticanza'.
I sangen synger Måneskin: "Ma se trovi il senso del tempo / Risalirai dal tuo oblio" (Men hvis du finner meningen med tiden / Vil du reise deg fra din glemsel). Her brukes ordet for å beskrive en dyp tilstand av å være tapt eller glemt, og det gir en følelse av håp om å overvinne denne tilstanden.
«ZITTI E BUONI» betyr omtrent «hold kjeft og oppfør dere», og Måneskin bruker uttrykket som en frekk beskjed til folk som snakker uten å vite hva de snakker om. Fortelleren kommer fra skitne klær, gjørme og sigarettrøyk, men han nekter å la omgivelsene bestemme hvor langt han kan nå. «Scusami, ma ci credo tanto» [unnskyld, men jeg tror virkelig på det] viser hvor sterkt han tror på sitt eget sprang, selv når veien går oppover. «Fra’» er slang for «bror» eller «kompis», mens «siga’» er en forkortet, muntlig form av «sigarett». Det gir teksten en direkte og hverdagslig tone.
Refrenglinjen «Sono fuori di testa, ma diverso da loro» [jeg er gal, men annerledes enn dem] blir en slags stolt erklæring. Han sier også at andre kan være «fuori di testa», men at de er annerledes på hver sin måte. Bildene er harde og litt ville: han har vært stengt ute om natten, vil sparke inn porter og klatre med blikket rettet oppover. Samtidig ber han moren om unnskyldning fordi han alltid er ute, og sier at han mangler luft der han er. Folk prater, men «non sa di che cosa parla» [de vet ikke hva de snakker om]. Derfor blir sangen en høylytt blanding av motstand, tro på seg selv og et krav om å få være annerledes. «Zitti e buoni» er ikke en høflig invitasjon til stillhet, det er en beskjed levert med albuer, sigarettrøyk og blikket festet mot toppen.