Egidą er et interessant ord som betyr 'beskyttelse' eller 'under noens vinger'. Det er en litt mer formell og poetisk måte å uttrykke dette på, og det er ikke et ord du hører hver dag i populærmusikk.
I sangen synger Sanah "Byliśmy pod boską egidą" (Vi var under guddommelig beskyttelse), noe som gir en følelse av skjebne og en spesiell, nesten magisk, tid i forholdet. Det gir sangen en dypere, mer litterær klang.
Har du noen gang følt at tiden har stått stille, mens verden rundt deg har gått videre? Sanahs «Było, Minęło» utforsker nettopp denne følelsen av ubesvart kjærlighet og tapte muligheter. Hun synger om en person som aldri ga lyd fra seg, aldri sa et ord, selv om de kunne ha vært der og kysset henne ømt: «Nigdy nie dałeś znać, nie powiedziałeś słowa / Mogłeś tu obok być i czule mnie całować» [Du ga aldri lyd fra deg, du sa ikke et ord / Du kunne ha vært her og kysset meg ømt].
Sangen er full av surrealistiske bilder som understreker hvor mye ting har endret seg. Snøen faller i juli, ikke desember, og nordlig frost er i sør: «Śnieg spadł w lipcu, nie w grudniu / Północny mróz jest na południu» [Snøen falt i juli, ikke i desember / Nordlig frost er i sør]. Det er en følelse av at alt er på feil plass, akkurat som denne tapte kjærligheten. Hun reflekterer over hvordan selv små ting er annerledes nå – kaffen smaker annerledes, og stemmen hennes er blitt alt, ikke sopran. Det er en melankolsk, men også litt sjarmerende måte å si at ting aldri blir som før på.