Мольфар (Molfar) Lyrics in Norwegian by Kozak System

Мольфар [molfar] er et særpreget ukrainsk ord for en karpatisk sjaman eller folkelig helbreder med magiske evner. I sangen går мольфар [molfar] blant de døde på slagmarken og prøver å gi kraft til jorden og frigjøre de falnes sjeler, noe som gir ordet en mystisk og dramatisk betydning.

I «Мольфар» følger vi en molfar, en mystisk vismann, gjennom et slagfelt etter krigen. Han gråter «som salt» over døde soldater og kull, tar jorden i hendene og hvisker til den: «jeg må». Men jorden svarer ikke. Det er et sterkt og ganske brutalt bilde: Molfaren vil gi kraft til ofrene, men han kan ikke bringes tilbake til livet. Han kneler mellom de døde og ber Gud om ikke å straffe ham, fordi de falne er Guds barn, mens han selv bare kan begrave dem.

Refrengene gjør sorgen merkelig hverdagslig: «I vertshuset fester graveren» [på vertshuset fester graveren]. Krigen fortsetter, selv om noen gråter og andre drikker. Senere prøver molfaren å vende svarte våpen til storker, fugler som kan fly bort fra krigen. Han ber Gud om å slippe soldatene fri «som en fugl», men storkene er allerede borte i himmelen. Til slutt går han igjen over slagmarken, med tårer og aske rundt seg. For meg er dette en sang om en mann som ønsker å helbrede det uhelbredelige, og om hvor lite selv en magisk kraft kan gjøre etter en krig.