Lagom betyr «passe» eller «akkurat nok», og er et særpreget svensk ord som ofte forbindes med svensk kultur og måtehold. I linjen «I landet lagom är bäst» brukes det litt ironisk om Sverige som landet der det moderate og balanserte alltid skal være best.
Kent synger til Sverige som om landet var en kjær venn: «Sverige, Sverige, älskade vän» [Sverige, Sverige, kjære venn]. Men vennen har også noe å skamme seg over. Bildet «En tiger som skäms» [En tiger som skammer seg] er både morsomt og litt ubehagelig: et sterkt dyr som helst vil gjemme seg. Når «allvaret har blivit ett skämt» [alvoret har blitt en spøk], og «tystnaden skräms» [stillheten skremmer], høres Sverige ut som et sted der alvorlige ting blir møtt med taushet eller latter.
Samtidig åpner sangen døren på vidt gap: «Välkommen, välkommen hit / Vem du än är, var du än är» [Velkommen, velkommen hit / hvem du enn er, hvor du enn er]. På verandaen står det mat til fest, med ferske poteter og sild, og de skåler for enda en midsommer «som om tiden stått still» [som om tiden hadde stått stille]. Det er en varm invitasjon, men også en spiss kommentar til «landet lagom är bäst» [landet der det passe er best], uttrykket for svensk måtehold og ønsket om at ingenting skal bli for mye. Mot slutten regner det mot vinduene, mens natten er lys i «ett land utan ljud» [et land uten lyd]. Glassene glitrer, men er like tomme som ordene. Derfor får velkomsten en dobbel klang: ekte gjestfrihet ved bordet, og en stillhet som ikke helt klarer å skjule tomheten.