Bråddjup betyr et brått og dypt stup, en avgrunn. Det er et dramatisk og visuelt ord som ikke er hverdagskost i sangtekster.
I denne sangen bruker Kent ordet for å beskrive et sted der deres verden slutter, "Där slutar vår värld i ett bråddjup". Det skaper et sterkt bilde av en plutselig og uunngåelig slutt, noe som gjør det til et minneverdig og tankevekkende ord i konteksten av sangens melankolske tema.
I «Allt Har Sin Tid» bruker Kent, et svensk band, Stockholm som bakteppe for en kveld som føles som et vendepunkt. Himmelen skifter fra «svartnat silver» [svartnet sølv] til «rött guld» [rødt gull], mens sensommerregnet faller over Karlberg. Byen blir både hjem og «vår slutstation, vårt mål» [vår endestasjon, vårt mål]. Fortelleren går over broen mot Fridhemsplan og tenker at de siste ordene burde være: «Förlåt för allt jag aldrig sa» [Unnskyld for alt jeg aldri sa]. Det er en enkel og vond setning, fordi det usagte får like stor plass som alt som faktisk blir sagt.
Så kommer sangens sterke idé: «En sak i taget, allt har sin plats / En sak i taget, allt har sin tid» [Én ting om gangen, alt har sin plass / Én ting om gangen, alt har sin tid]. Teksten ramser opp motsetninger: en tid for å bygge og rive ned, gråte og smile, tie og tale, elske og hate, ha og miste. Midt i dette finnes både fare og lojalitet: «Ingen tar oss levande» [Ingen tar oss levende], før stemmen vender tilbake til «Vi har vår tid» [Vi har vår tid]. På slutten står en limousin på tomgang, det søte livet venter, og døde stjerner glitrer som diamanter. Den du synger til er «min bästa vän» [min beste venn], men fortelleren føler seg «lost in space» [fortapt i verdensrommet]. Det er en litt voldsom, nesten filmaktig blanding av kjærlighet, avstand og avskjed. Likevel lander sangen på den samme rolige tanken: «Allt har sin tid» [Alt har sin tid].