Pärlor betyr 'perler'. Det er et vakkert og litt uvanlig ord å finne i en sangtittel og refreng, noe som gjør det minneverdig.
I sangen synger Kent, "Allt som du gör blir till pärlor på min panna" (Alt du gjør blir til perler på min panne). Dette poetiske bildet kan tolkes som at alle handlingene til den elskede blir til verdifulle, skinnende perler, kanskje som svetteperler som symboliserer anstrengelse eller tårer som symboliserer følelser, og som blir til noe vakkert og dyrebart for fortelleren.
«Pärlor» av svenske Kent føles som en samtale mellom to mennesker som har vært gjennom mørke tider, men som fortsatt velger hverandre. Bildet av en tunnel går igjen: «Vi ser ljuset vid tunnelns slut» [Vi ser lyset ved enden av tunnelen]. Fortelleren kaller den andre en venn og sier at de «lär oss av varann» [lærer av hverandre]. Det er en enkel idé, men den får ekstra tyngde når de også ber om en ny sjanse: De er eldre nå, og kanskje flinkere til å forstå hverandre enn før.
Refrengene gjør verden både stor og merkelig stille: «Stockholm ligger öde och världen håller andan» [Stockholm ligger øde, og verden holder pusten], mens radioen spiller «vår sång» [sangen vår]. «I ett iskallt IKEA-land» [i et iskaldt IKEA-land] er en morsom og litt trist formulering. IKEA blir her et bilde på det svenske, hverdagslige landet rundt dem, gjort kaldt og fremmed. Så kommer det vakreste bildet: «Allt som du gör blir till pärlor på min panna» [Alt du gjør blir til perler på pannen min]. Sangen forklarer aldri hvilken farge sjelen har, men lar spørsmålet bli hengende mellom kjærlighet, vennskap, minner og håp: «Vilken färg har själen, älskling?» [Hvilken farge har sjelen, kjære?]