Sköljer bort betyr "skyller bort" eller "vasker bort". Det er et uttrykk som ofte brukes i forbindelse med vann som renser eller fjerner noe.
I sangen brukes det poetisk for å beskrive hvordan regnet "sköljer bort allt som inte är musiken". Dette skaper et sterkt bilde av musikkens rensende kraft, som fjerner alt annet og etterlater bare det essensielle.
I «FF» av den svenske artisten Kent går reisen gjennom nattlige byer, broer og motorveier. Fortelleren ser små, hvite lys mellom trærne, mørke hus og jernbanespor mens en jevn puls fører dem videre. De teller dager og år og venter på «en skymt av solen, doft av vår» [et glimt av solen, duften av vår]. Så kommer regnet som en bølge og skyller bort alt som ikke er musikken. Det er et fint, nesten filmaktig bilde av å reise bort fra støyen sammen med noen som betyr mye.
Den andre personen sovner med hodet mot bilvinduet, mens dugg flimrer ved kinnet. Fortelleren sier at tårene kan unnværes, men at han for den andres skyld gjør hva som helst. Den franske gjentakelsen «Tellement loin de ce monde» [så langt borte fra denne verden] gjør avstanden enda større. Senere kommer «J’ai perdu mes repères» [jeg har mistet holdepunktene mine] og «Je nage en eau trouble» [jeg svømmer i grumsete vann], før ønsket om å bli tatt så langt bort som mulig. Når tåken letter, kan fortelleren igjen puste takket være denne personen. Sangen føles derfor som en nattlig flukt der veien, regnet og musikken får alt annet til å forsvinne.