Marchitadas betyr 'visne' eller 'falmet'. Det er et beskrivende ord som ofte brukes om blomster eller planter som har mistet sin friskhet og skjønnhet.
I sangen synger KAROL G om "las últimas rosas que me diste, aunque están marchitadas" (de siste rosene du ga meg, selv om de er visne). Dette ordet fanger følelsen av tap og sorg, og symboliserer hvordan kjærligheten og minnene fra forholdet også er i ferd med å falme, akkurat som rosene.
Denne sangen fra colombianske KAROL G er en skikkelig hjerteskjærende fortelling om hvordan livet føles etter et brudd. Hun beskriver en hverdag hvor alt har mistet fargen og smaken. Hun synger: «Un día más que me levanto, desayuno / Y no me sabe a nada» (Nok en dag jeg står opp, spiser frokost / Og det smaker ingenting). Alt er blitt komplisert, og hun klarer ikke lenger å gjøre vanlige ting som å studere eller sove.
Hun isolerer seg fra venner og avviser invitasjoner fordi hun heller vil sitte hjemme og se på de visne rosene hun fikk fra eksen sin. Smerten er så intens at hun sier: «Esto no es estar triste / Son ganas de morirse» (Dette er ikke å være trist / Det er lysten til å dø). For å takle savnet, skaper hun fantasier om at de fortsatt er sammen. Hun savner til og med den kalde blikket hans, som pleide å bli varmt når han så på henne. Sangen er en brutal og ærlig beskrivelse av å være helt knust av kjærlighetssorg.