Kehaneti er bestemt form av kehanet, som betyr «profeti» eller «spådom». Det er et poetisk og litt mystisk ord som er langt mindre vanlig enn hverdagsord.
I sangen synges «Kabullen bu kehaneti», altså «aksepter denne profetien». Her antyder ordet at kjærlighetshistorien deres føles forutbestemt, nesten som om skjebnen har skrevet den på forhånd.
Güliz Ayla synger om et møte som føles både tilfeldig og forhåndsbestemt. Byen har falt til ro, men fortelleren er fortsatt våken: «Gece şehre düşmüş, ben hala uyanık» [Natten har lagt seg over byen, men jeg er fortsatt våken]. Bildet av den andre personen er noen ganger klart og andre ganger uklart, mens tanken på karma får fortelleren til å lure på om de kanskje har møttes før, i andre roller og på andre tidspunkter. Forholdet går fra «Önce iki yabancı» [Først to fremmede] til «Önce iki aşık, sonra tek kaldık» [Først to forelskede, så ble vi alene]. Det er en hel kjærlighetshistorie presset inn i noen få linjer, og fortelleren kan den utenat.
Refrengene er direkte og litt krevende: «Öyle sev, öyle sarıl ki» [Elsk slik, hold rundt meg slik] og «Bırak nezaketi» [Glem høfligheten]. Her betyr nezaket høflighet eller forsiktig oppførsel. Fortelleren ber den andre slutte å holde igjen, godta «bu kehaneti» [denne profetien] og vise «cesareti» [mot]. Selv om de bare var to av mange forelskede i byen den kvelden, husker fortelleren latteren, de kjente øynene og øyeblikket da de ble lurt av et smil. Det gjør «Öyle sev» [Elsk slik] til en enkel, nesten bestemt oppfordring: Hvis dette møtet måtte skje, så møt det med hele deg.