Afet betyr 'katastrofe' eller 'ulykke'. Det er et sterkt og dramatisk ord som ikke er et hverdagslig uttrykk i sanger.
I denne sangen bruker Güliz Ayla ordet for å beskrive en indre tilstand av kaos og intens følelse. Hun synger "Benim bura afet yeri" (Mitt sted er et katastrofeområde), noe som skaper et levende bilde av en person som er overveldet av kjærlighet og følelser, som om hun befinner seg midt i en brann og et jordskjelv samtidig.
Güliz Ayla tar oss med inn i en verden av intens kjærlighet og avhengighet i «Olmazsan Olmaz». Sangen beskriver en følelse av å være i en katastrofesone, der både «yangın da var deprem de» [det er både brann og jordskjelv]. Artisten spør retorisk hvem som kan slukke brannen, og sier hun ikke kan søke tilflukt i havet for å dempe flammene.
Det er en sterk erklæring om urokkelig hengivenhet. Hun synger «Sarılırım sarılırım / Bırakmam çağırırım çağırırım / Daha da sensiz yatmam» [Jeg klemmer og klemmer / Jeg slipper ikke, jeg roper og roper / Jeg vil ikke sove uten deg lenger]. Refrenget bruker vakre metaforer for å vise hvor viktig den andre personen er: «Olmazsan olmaz / Büyümez çiçeklerim / Toprağım havalanmaz / Kurur gider bahçelerim» [Hvis du ikke er her, blir det ikke noe / Blomstene mine vil ikke vokse / Jorden min vil ikke luftes / Hagene mine vil tørke ut]. Det er en sårbar og kraftfull beskjed om at uten den elskede, vil alt visne.