Bagliori er flertall av bagliore og betyr sterke, korte lysglimt eller glimt av lys. I sangen beskriver Annalisa ordene og følelsene som «bagliori», altså vakre, intense øyeblikk som likevel ikke varer, før hun sier at «det er ikke gull». Ordet er poetisk og uvanlig, og gir bildet av noe som skinner uten å være ekte eller varig.
I «Sinceramente» våkner Annalisa etter bare én time og vet at hun ikke kommer til å sovne igjen. Hun ber om sannheten, men spør samtidig hvilken sannhet den andre personen vil ha: den direkte eller «quella più poetica» [den mer poetiske]. Det gjør teksten både smart og litt morsom, før den blir mer urolig. Hun beskriver seg selv som skjelvende, fanget mellom «un passo avanti e uno indietro» [ett skritt fram og ett tilbake], og «di nuovo sotto un treno» [under et tog igjen]. Bildet er voldsomt, men poenget ligger i følelsen av å bli slått ut og likevel fortsette.
Refrengteksten er spesielt direkte: «quando piango, anche se a volte mi nascondo» [når jeg gråter, selv om jeg noen ganger gjemmer meg]. Hun sier også «non mi sogno di tagliarmi le vene» [jeg drømmer ikke om å kutte årene mine] og «non mi sogno di morire di sete» [jeg drømmer ikke om å dø av tørst]. Dette er mørke, bevisste avvisninger av å gi opp, midt i skjelvingen og kaoset. Forholdet virker tungt, som når hun sier «tu non sei leggero» [du er ikke lett], og sigaretter slukkes mot blå fløyel. Likevel ender hun med å sende en melding på bare to ord: «Sinceramente tua» [oppriktig din]. Etter alle motsetningene står altså en liten, nesten formell setning igjen, som om følelsene er for store til å forklares på annen måte.