Bellissima betyr "veldig vakker" eller "nydelig". Det er en forsterket form av "bella" (vakker), noe som gir ordet ekstra vekt og følelse.
I sangen bruker Annalisa dette ordet for å beskrive seg selv i et øyeblikk av sårbarhet og selvtillit, spesielt når hun synger "Ero bellissima" (Jeg var nydelig). Det fanger følelsen av å føle seg på topp, selv når forholdet krasjer, og understreker en sterk, uavhengig kvinne.
I «Bellissima» møter vi en person som er fanget i en forvirrende kjærlighetshistorie. De to er bare sammen hjemme, og hun spør rett ut: «Insieme solo dentro casa / Che senso ha» [Bare sammen hjemme / Hva er poenget med det?]. Han snakker ikke om henne til noen, noe hun synes hun fortjener bedre. Likevel klarer hun ikke å slippe taket. Hun prøver å være mer «elastica» [fleksibel], tenker på ham uten å skrive, og så dukker han plutselig opp uten forvarsel. Reaksjonen er herlig direkte: «Oddio però tu mi piaci» [Herregud, men jeg liker deg].
Verset blander fortvilelse med hverdagslige, nesten komiske detaljer. Hun setter på treningsmusikk for å holde gråten unna, legger seg i Adidas-shorts og sier: «non ci dormo più» [jeg sover ikke lenger]. Uttrykket «ho fatto i salti mortali» betyr bokstavelig «jeg har gjort dødelige saltoer», men brukes om å strekke seg langt for å få noe til. I refrenget prøver hun å holde på øyeblikket: «Dove vai? Te ne vai?» [Hvor skal du? Går du?]. Hun husker spesielt en gang han gikk sin vei mens hun ventet i Saint Laurent, et luksusmerke, og hun insisterer: «Ero bellissima» [Jeg var vakker]. Det er både selvsikkert og litt desperat, som om den perfekte looken burde ha vært nok til å få ham til å bli.