Ghiacciai betyr 'breer'. Det er et interessant og litt uvanlig ord å finne i en poplåt, noe som gjør det minneverdig.
I sangen synger Annalisa: "Siamo dentro i ghiacciai" (Vi er inne i breene). Dette skaper et sterkt bilde av å være fanget eller omsluttet av noe kaldt og overveldende, kanskje en metafor for en vanskelig eller frossen følelse i et forhold.
I «Dieci» av Annalisa møter vi en person som står midt i et forhold fullt av kaos, minner og ubeslutsomhet. Hun husker ikke engang hva hun har lovet: «Cos’è che ti ho promesso» [Hva var det jeg lovet deg?]. Mellom meldinger, krangler og merkelige netter prøver hun å få den andre til å bestemme seg. Bildene er både morsomme og triste: vin i sengen, klær som ikke passer til stedet, sovning på en parkeringsplass og «baci francesi delivery» [franske kyss levert hjem]. «Caffellatte corretto» betyr kaffe med litt alkohol i, så hun ber nesten om en ekstra sterk start på dagen.
Refrenget gjør sangen ekstra finurlig: «l’ultima volta è sacra» [den siste gangen er hellig], men denne siste gangen blir stadig gjentatt som «dieci ultime volte» [ti siste ganger]. Det høres ut som et par som vet at de burde avslutte, men som likevel ber om én time til, ett kyss til og én melding til. Regnet gjør hjemturen kald, mens natten likevel blir noe man lærer av. Når hun sier «sono fuori da me» [jeg er utenfor meg selv] og «questa casa non ha niente di te» [dette huset har ingenting av deg], er hun både desorientert og på vei bort fra den andre. Linjen «Non fanno l’amore nei film» [de har ikke sex i filmer] er kort og litt bitter: virkeligheten følger ikke den romantiske oppskriften.