Elevarmi betyr 'å heve meg' eller 'å løfte meg opp'. Det er et refleksivt verb som kommer fra 'elevare' (å heve).
I sangen synger Annalisa: "Se le mie mani fossero un dono / Per elevarmi dal suolo" (Hvis hendene mine var en gave / For å heve meg fra bakken). Dette ordet gir en følelse av å overvinne vanskeligheter og strebe etter noe høyere, noe som gjør det både poetisk og inspirerende.
I «Se Avessi Un Cuore» («Hvis jeg hadde et hjerte») bruker Annalisa en rekke betingelser for å forestille seg en mer omsorgsfull og modig versjon av seg selv. «Se avessi un cuore, peserei le mie parole» («Hvis jeg hadde et hjerte, ville jeg veid ordene mine») handler om å tenke før man snakker. Hun sier også at hun ville lytte, stille spørsmål ved ting og elske personen foran seg. Bildet av «le mie mani» («hendene mine») som en gave, slik at hun kan løfte seg fra bakken, gjør ønsket nesten fysisk: Hun vil kunne hjelpe, beskytte og forstå.
Refrengene blir stadig mer direkte: «Ti proteggerei quando i tuoi passi sono fragili» («Jeg ville beskytte deg når skrittene dine er usikre»). Personen står rett foran henne, men hun føler likevel at hun ikke klarer å stille opp slik hun burde. Senere sier hun at hun ville «stare dalla tua parte» («stå på din side») og bruke fantasien til å reparere noe som er ødelagt. Så kommer havbildet: De er som «gocce in mezzo al mare» («dråper midt i havet»), uten et fyrlys som viser veien. Likevel finnes det et lite håp om å overraske den andre akkurat nå. Den gjentatte setningen «Se avessi un cuore» («Hvis jeg hadde et hjerte») er både enkel og litt brutal, fordi den lar spørsmålet henge i luften: Har hun allerede dette hjertet, eller tør hun bare ikke bruke det?