Cauchemars betyr 'mareritt'. Det er et sterkt og dramatisk ord som ikke er et vanlig hverdagsord, noe som gjør det mer interessant og minneverdig.
I sangen bruker Angèle ordet for å beskrive den verste tenkelige situasjonen: "Ce serait le pire des cauchemars / Tout ça pour une histoire de langue" (Det ville vært det verste av mareritt / Alt dette for en språkstrid). Dette viser hvor dypt hun føler for Brussel og hvor viktig enhet er for henne, selv i møte med språklige skiller.
I «Bruxelles je t’aime» synger Angèle, en artist fra Belgia, kjærligheten til hjembyen sin med både stolthet og glimt i øyet. Hun sammenligner Brussel med New York og Paris: Byen har ikke New Yorks tårn, dagslys hele året eller Seinen, men den har sitt eget vær, sine egne nabolag og folk som fester med øl etter stormen. Omkvedet «Bruxelles, je t’aime» [Brussel, jeg elsker deg] og «Tu m’avais manqué» [jeg hadde savnet deg] er enkelt og direkte. «T’es ma préférée» [du er favoritten min] bruker den muntlige formen «t’es», en forkortelse av «tu es».
Paris kan rope på henne når hun vil hjem, men det er Brussel hun lengter etter når hun savner grå himmel og regn. Hun nevner Marolles, Flagey, Saint-Gilles og Laeken, steder som gjør byen personlig, ikke bare et navn på et kart. Mot slutten blir språket selve poenget: Hun sier at hun har hatt sine vakreste historier på både fransk og flamsk, før hun bytter til flamsk og sier «Dank je Brussel voor m’n naam» [Takk, Brussel, for navnet mitt]. Hun frykter at Belgia en dag skal splittes og at folk må velge side på grunn av språk. Det er en morsom og varm hyllest til en by som ikke prøver å være Paris, men som likevel er Angèles klare favoritt.