Мальви (Malvy) betyr 'stokkroser'. Dette er en vakker og litt uvanlig blomst å finne i en sangtittel, spesielt når den synges om å blomstre midt på vinteren.
I sangen symboliserer de gule stokkrosene håp, motstandskraft og kjærlighet som blomstrer under uventede og vanskelige omstendigheter, som krig. Det er et poetisk bilde som gir sangen en dypere mening.
«Жовті мальви» betyr «gule malvaer», og nettopp dette umulige bildet holder sangen sammen: «І розквітали жовті мальви / Під блакитним небом серед зими» [Og gule malvaer blomstret / under en blå himmel midt på vinteren]. Blomster blomstrer vanligvis ikke om vinteren, og teksten sier det rett ut: «Мальви взимку не цвітуть, хай говорять» [Malvaer blomstrer ikke om vinteren, la dem bare snakke]. Likevel blir de et tegn på håp om at to mennesker skal møtes igjen, selv når tiden er kald og alt virker feil. Fortelleren husker en kjærlighet fra før, da de «levde og ikke telte dagene», og tror at de kan finne tilbake til hverandre.
Sangen har også krigens og uroen tett på: Det er «точно не до жартів» [virkelig ikke tid for spøker], lyden av «арти» [artilleri] høres ved huset, og de to fortsetter å stå der mens andre løper. Samtidig prøver musikken å holde dem oppe. Te av mynte gir ikke ro, men melodier kan være «ліки» [medisin], og den andre personen blir sammenlignet med en bok av Nietzsche, en bok som ikke er enkel, men som blir mer interessant jo dypere man leser. Derfor føles refrenget både usannsynlig og sta: De gule malvaene blomstrer midt på vinteren, og fortelleren ser det som et tegn på at «у нашім краї зійдемося ми» [i landet vårt skal vi møtes igjen].