Plénitude betyr 'fylde' eller 'fullkommenhet'. Det er et vakkert og litt mer formelt ord som ikke dukker opp i hverdagsspråket, noe som gjør det interessant.
I sangen brukes det i setningen "Paradoxe et plénitude, avec toi doucement" (Paradoks og fylde, forsiktig med deg). Her beskriver det en følelse av dyp tilfredshet og helhet som oppleves i samspill med en annen person, til tross for eller nettopp på grunn av paradoksene i livet. Det gir en poetisk dybde til teksten.
«En Nuit» følger to mennesker gjennom en natt der kjedsomhet, tvil og nostalgi hele tiden truer med å ta over. Fortelleren skriver om tiden som går, mens den andre lever med alt de har sagt til hverandre. Bilder av månen, ild, storm og mørke gater gir natten en dramatisk ramme. Når fortelleren synger «On est plus forts que l’ennui» [Vi er sterkere enn kjedsomheten], blir det tydelig at fellesskapet deres er motgiften mot det grå og stillestående.
Det fine er at sangen ikke prøver å løse alt med store ord. Den tilbyr små, fysiske bevegelser: å løfte et senket hode, løpe gjennom byen, danse i regnet og ligge stille sammen for å kjempe mot tiden. Samtidig finnes ensomheten der: «Embrasser ma solitude» [Å omfavne ensomheten min]. Mot slutten blir alt enda tyngre, med mennesker som sliter, et grått alt og tårer som prøver å viske ut tiden som går. Likevel vender refrenget tilbake som en oppmuntring: «Sois courageux, à deux» [Vær modig, sammen]. Det er en enkel og vakker idé: Når natten føles lang, kan to mennesker flykte fra kjedsomheten, om så bare «juste un instant» [bare et øyeblikk].