Ombrelle betyr 'parasoll'. Det er et sjarmerende og litt gammeldags ord som ikke er like vanlig som 'parapluie' (paraply), noe som gjør det mer unikt og interessant.
I sangen synger Indila: "Et je marche seule cachée sous mon ombrelle" (Og jeg går alene, gjemt under parasollen min). Dette skaper et poetisk bilde av å søke beskyttelse eller skjule seg fra verden, noe som gir ordet en dypere, metaforisk betydning i konteksten av sangens tema om sårbarhet og søken etter mening.
Indila synger om en person som desperat ønsker å bli hørt og forstått: «Je veux qu'on m'écoute» [Jeg vil at man skal lytte til meg] og «Dis-moi pourquoi j'suis là» [Si meg hvorfor jeg er her]. Hun går alene under parasollen sin og ber andre om ikke å le av henne. Så kommer den ganske jordnære detaljen «J'vais au Pôle Emploi» [Jeg skal til Pôle Emploi], altså Frankrikes arbeidsformidling. Hun er arbeidsledig, «le moral à plat» [helt uten mot], og prøver likevel å tøyse og holde det gående. Tittelen «Parle à ta tête» betyr omtrent «Snakk med hodet ditt» eller «snakk med deg selv». Det høres både som et råd og som en irritert beskjed: Tenk deg om, og hør etter hva som foregår inni deg.
Etter hvert blir presset tydeligere: «J'suis en mode burn out» [Jeg er i utbrenthetsmodus], og hun sier at det brenner, stikker og går til hodet. Samtidig smiler hun fordi folk sier at livet er vakkert, men hun nekter å bli løyet for. I den siste delen løfter sangen blikket fra arbeidsledighet og utmattelse til selve livet. Hun vil reise «Paris, Athènes, Venise, Harlem, Moscou à tes côtés» [Paris, Athen, Venezia, Harlem og Moskva ved din side], elske voldsomt, danse, gråte og kjenne at hun lever. Bildet av en rose av krystall som mister kronbladene minner om at tiden forsvinner, og derfor ber hun om tilgivelse for dagene hun ikke brukte på å se eller snakke med den andre personen. Det er en merkelig blanding av svart humor, stress og en stor trang til å leve før teppet faller.