Umbrandet betyr «omkranset» eller «omgitt», og er et poetisk og uvanlig ord som gjør bildet i teksten levende. Her beskriver det hvordan jeget blir fullstendig omgitt av nåtiden, sammenlignet med et hav som de beste drømmene flyter ut i.
I denne tyske sangen vender jeg-personen seg til sin kjære og spør seg hva livet var før de møttes: «Was suchte ich, bevor ich dich gefunden?» [Hva lette jeg etter før jeg fant deg?] Den andre personen har tatt skyggene fra sjelen, og nå er nåtiden så full at fortiden nesten har forsvunnet. Bildet «dies’ Meer, in das die besten meiner Träume münden» [dette havet som mine beste drømmer renner ut i] gjør kjærligheten stor og litt overveldende, som om alle drømmene endelig ender på samme sted.
Så kommer den mørkere vendingen. Før kjæresten fantes, husket jeg-personen knapt hvor søtt fuglene sang, og det som er igjen av tiden før, er «die weißen Winter und die Einsamkeit» [de hvite vintrene og ensomheten]. Hvis den kjære går, skal disse vintrene vente der igjen, og «niemals wieder wird es Frühling sein» [det blir aldri vår igjen]. Det er ganske voldsomt sagt, nesten litt mye, men nettopp derfor blir bildet lett å forstå: Den elskede forbindes med farger, fuglesang og vår, mens fraværet forbindes med kulde og stillhet. Tittelen «Sonett In Dur» betyr «sonett i dur», mens teksten lar denne lyse formen møte en svært mørk tanke.