Kinderspiel betyr bokstavelig talt «barnespill». Det er et sammensatt ord som kombinerer «Kinder» (barn) og «Spiel» (spill).
I sangen bruker Dota Kehr dette ordet for å beskrive en tidligere fase i et forhold som nå er over. Linjen «Nun aber, da das Kinderspiel beendet» (Men nå, da barnespillet er over) antyder at den uskyldige, kanskje umodne, fasen av forholdet er avsluttet, og at de nå innser alvoret i situasjonen. Det er et interessant ordvalg som gir en følelse av tapt uskyld og erkjennelse.
Dota Kehr og Rainald Grebe serverer en bittersøt chanson om to personer som aldri helt klarte å møtes, selv om de stod rett foran hverandre. Teksten åpner med en stilig, men vond observasjon om avstand: «Du hast mir bis zuletzt noch „Sie' gesagt und schwiegst per „du'» (Du sa «De» til meg helt til det siste, og tidde på «du»-måte). Her leker teksten med tysk høflighetsform mot det intime, uformelle «du». De to spilte et spill av stolthet og stillhet. Hun lot som hun var kald («Ich tat so kühl»), men innrømmer at et lite tegn hadde vært nok til å få henne til å følge etter helt til evigheten.
Sangen treffer fordi den beskriver hvordan en fantastisk sommer blir sløst bort på grunn av tåpelig stolthet («Wir haben ihn mit dummer Hand verschwendet» / Vi sløste den bort med en dum hånd). Med en gang den andre drar, begynner regnet å pøse ned. Slutten er nådeløs og trist: Begge to skjønner for sent at leken er over, og at man sjelden får en ny sjanse med den som egentlig var ment for en («Weil wir nie wieder denen begegnen / Die für uns ausersehen sind» / Fordi vi aldri igjen møter dem som er utvalgt for oss).