Riegel betyr en dørbolt eller en slå som holder en dør stengt. I sangen brukes ordet billedlig: hemmelige dører åpner seg for den elskede, mens en slå legges foran hennes egne, som et bilde på følelsesmessig stengsel og vanskeligheten med å åpne seg.
I denne teksten ber en jeg-person den hun elsker om å slippe henne inn: «Tu vor mir auf all die geheimen Türen» [Åpne alle de hemmelige dørene for meg]. Samtidig klarer hun ikke selv å si det viktigste høyt. Ordene setter seg fast, tårene forblir «ungeweint» [grått ut]. Hun vil kjenne hjerteslagene hans for å slippe å høre sine egne, som om nærheten både trøster og gjør smerten vanskeligere å unngå.
Kjærligheten beskrives som en kraft som har forent dem fra begynnelsen, men som en dag også skal skille dem. Det er brutalt sagt, og nettopp derfor virker kysset som en måte å drukne sorgen på: «All meinen Schmerz ertränke ich in Küssen» [All smerten min drukner jeg i kyss]. Det fineste bildet kommer til slutt: «Ich bin ein Blatt, zu früh vom Baum gerissen» [Jeg er et blad som ble revet for tidlig fra treet]. Et blad i vinden har mistet stedet det hørte til, og vet ikke hvor det vil lande. Så kommer spørsmålet som blir hengende igjen: «Ob alle Liebenden so einsam sind?» [Er alle elskende så ensomme?]