Pustkowiu betyr 'ødemark' eller 'forlatt sted'. Det er et stemningsfullt ord som maler et bilde av ensomhet og tomhet.
I sangen synger Dawid Podsiadło: "Na tym pustkowiu mieszka śmierć" (På denne ødemarken bor døden). Bruken av dette ordet forsterker følelsen av isolasjon og fare, og gir sangen en dypere, mer melankolsk tone. Det er et ord som vekker nysgjerrighet og inviterer lytteren til å utforske den dystre atmosfæren i teksten.
I «Nieznajomy», som betyr «Den ukjente», henvender Dawid Podsiadło seg til en person han ikke engang kjenner navnet på: «Witaj, nieznajomy» [Hei, ukjente]. Samtalen blir raskt urovekkende. Han spør om han fortsatt rekker å vende tilbake, mens tiden har dekket veiene med snø. Utenfor er det helt stille, på den måten som kommer før en storm river taket av huset. Den ukjente svarer ikke, og hovedpersonen begynner å lure på om han ser en framtidig versjon av seg selv: «Czy to za kilka lat?» [Er dette meg om noen år?]
Så bryter alt sammen, både rommet og minnene. Vegger raser, vinduer knuses, og han faller gjennom feilene fra alle årene. Ansiktene han ser, er fulle av skuffelse, smerte og gammelt sinne. Han innrømmer også noe svært konkret og ubehagelig: Han har løyet mer enn han vil vedgå, og forstår ikke hvordan noen kunne stole på ham. Derfor er han alene, selv blant andre mennesker. Mot slutten blir tonen nesten avvisende: «Żegnaj, nieznajomy» [Farvel, ukjente]. Det er som om han først ber den ukjente om svar, og deretter ikke orker å høre flere råd.