Полнеба er en sammensetning av "пол" (halv) og "неба" (himmel), og betyr "halve himmelen". Det er et poetisk og visuelt ord som ikke er en del av dagligdags tale.
I sangen brukes det til å male et bilde av en dramatisk scene: "В полнеба гроза" (En storm på halve himmelen). Dette skaper en følelse av intensitet og forventning, noe som gjør ordet både minneverdig og stemningsfullt i kontekst av sangen.
I «Снег (Sneg)» ser og hører jeget en person som skynder seg mot henne: «Бежишь ко мне по крышам» (du løper mot meg over hustakene). Det er et stort, nesten filmaktig bilde, men også litt komisk: noen haster over takene fordi de er redde for å komme for sent. Samtidig ligger «В полнеба гроза» (tordenvær over halve himmelen) og «Полжизни назад» (for et halvt liv siden) i bakgrunnen. Tiden føles både dramatisk og enorm, mens jeget ber den andre om å «Отдай мне своё сердце» (gi meg hjertet ditt) og sette seg ned for å vente.
Det de venter på, er snøen: «Когда снег начнётся» (når snøen begynner). Snøen blir et konkret tidspunkt for møtet, eller for noe de begge kjenner igjen, men teksten forklarer ikke mer. Jeget ber også: «Скажи мне свои тайны» (fortell meg hemmelighetene dine) og spør «И где тебя искать» (og hvor jeg skal lete etter deg). Derfor føles sangen som en kort scene mellom to mennesker som ser og hører hverandre, men likevel må finne hverandre på nytt. Det fine er at den avslutter der den begynte: «Я вижу тебя» (jeg ser deg).