S'acharner betyr å insistere, å holde på, eller å kjempe hardt for noe, ofte med en undertone av utholdenhet mot vanskeligheter.
I sangen synger Slimane "Pourquoi s'acharner, tu recommences", som kan oversettes til "Hvorfor insistere, du begynner på nytt". Her brukes det for å uttrykke en følelse av frustrasjon over en gjentakende smerte eller kamp, noe som gjør det til et interessant og følelsesladet ord i konteksten av sangens tema om hjertesorg og lengsel.
I «Dernière Danse» møter vi en person som prøver å danse seg gjennom et stort savn. Uten den andre føler han seg «sans importance» [uten betydning], og han vandrer alene i metroen. Tittelen betyr «siste dans», men dansen blir også et forsøk på å slippe unna smerten: «Une dernière danse / Pour oublier ma peine immense» [En siste dans / for å glemme den enorme sorgen]. Bildene beveger seg gjennom Paris, med vind, regn, støy og en følelse av å løpe uten å vite hva som venter. «Je suis un peu paro» [Jeg er litt paranoid] er muntlig språk, forkortet fra paranoïaque, og gir teksten en nervøs, hverdagslig tone.
Samtidig prøver jeg-personen å holde fast i håpet. Han «remue le ciel» [rører opp himmelen] dag og natt, danser med vinden og regnet og ønsker seg «un peu d’amour, un brin de miel» [litt kjærlighet, en liten skvett honning]. Livet uten den andre beskrives brutalt som «un décor qui brille / Vide de sens» [en kulisse som skinner / tom for mening]. Likevel ender sangen ikke helt i nederlag: Når han sier «Je suis une enfant du monde» [Jeg er et verdensbarn], blir den ensomme vandringen også en følelse av frihet. Og gjennom hele sangen løfter dansen ham opp, helt til «je m’envole» [jeg flyr av sted].