Likfärd oversettes direkte til "likferd" på norsk. Det er et gammelt og høytidelig ord som beskriver reisen eller prosesjonen når en avdød person blir fraktet til sitt siste hvilested.
I "Konungens Likfärd" refererer ordet til den lange og vanskelige reisen der kong Carolus XIIs kropp ble båret hjem til Sverige etter hans død i Norge. Ordet fanger den historiske og dramatiske stemningen i sangen, og er sentralt for å forstå temaet.
Sabaton tar oss med på en historisk reise i "Konungens Likfärd", og vi blir vitne til Karl XIIs siste ferd. Sangen starter med den dramatiske scenen av kongens død en "kalla vinternatt" [kald vinternatt], og stiller spørsmålet om hvem som skal lede dem nå som deres konge er borte. Det er en tung sorg, og usikkerheten rundt hans død – "Kom skottet från hans egen här?" [Kom skuddet fra hans egen hær?] – har vært et mysterium i tre hundre år.
Vi følger den lange marsjen hjemover til Sverige, "buren hem för hand, åter till Svealand" [båret hjem for hånd, tilbake til Svealand], uten sanger, bare stillhet og sorg. Sangen reflekterer over hvordan kongen vil bli husket: var han en "hjälte eller ej" [helt eller ikke]? Det er et spørsmål om "dårskap eller hjältemod" [dårskap eller heltemot] som lytteren selv må vurdere. Til tross for døden og usikkerheten, lever ropet "Leve Carolus Rex!" videre.