Karolinen refererer til en soldat i den svenske hæren under kong Karl XIIs regjeringstid (sent 1600-tall til tidlig 1700-tall). Disse soldatene var kjent for sin disiplin, mot og religiøse tro.
I sangen "Karolinens Bön" er ordet sentralt, da det beskriver hovedpersonen – en karoliner som ber sin bønn før han går i strid. Det gir et historisk og kulturelt innblikk i en viktig periode i svensk historie, og er et ord som ikke ofte dukker opp i moderne sanger.
«Karolinens Bön» følger en karolinsk soldat som marsjerer i krig med troen som rustning. Karolinen blir fremstilt som en soldat for konge og fedreland, og som «soldat i Jesu namn» [soldat i Jesu navn]. Han går rett inn i kuleregnet, uten å vike for skjebnen eller døden. Uttrykket «Tills han vitögat ser» [til han ser det hvite i øyet] betyr at han møter fienden på kloss hold. Det er en ganske direkte og hard formulering: Han marsjerer videre helt til kampen ikke lenger kan holdes på avstand.
Det mest slående er blandingen av militær disiplin og kirkebønn. Moral, religion og brorskap holder hæren samlet, mens «Herrens vilja ske» [Herrens vilje skje] gjentas som en bønn før angrepet. Mot slutten synger soldatene Fadervår, med linjer som «Ge oss bröd ock idag» [gi oss brød i dag] og «förlåt oss våran skuld» [tilgi oss vår skyld]. Dermed blir marsjen både en ordre og en bønn: De går frem som én hær, har glemt frykten og legger livet i Guds hånd for kongen og fedrelandet.