Haiduc er et fascinerende ord som betyr 'lovløs' eller 'røver', ofte assosiert med en slags frihetskjemper eller folkehelt i østeuropeisk folklore.
I sangen presenterer sangeren seg som "un haiduc" (en haiduc), noe som gir en leken og litt mystisk tone. Det er et uvanlig ord i moderne popsanger og gir et glimt inn i rumensk kultur og historie, noe som gjør det både minneverdig og interessant.
Har du noen gang ringt noen og sagt «Hallo, det er meg, lykken!»? Vel, det er akkurat det som skjer i «Dragostea Din Tei»! Denne sangen handler om en person som prøver å holde på kjærligheten sin, selv om den andre vil dra. Han er litt desperat, men også full av selvtillit, og kaller seg både «en haiduc» [en fredløs] og «Picasso». Han ringer og ringer, og sier «Alo, salut, sunt eu, un haiduc» [Hallo, hei, det er meg, en haiduc] og «Alo, alo, sunt eu Picasso» [Hallo, hallo, det er meg igjen, Picasso].
Det er en skikkelig fengende sang om ubesvart kjærlighet, hvor han prøver å overbevise den andre om å bli. Han minner stadig den andre på «Chipul tău și dragostea din tei / Mi-amintesc de ochii tăi» [Ansiktet ditt og kjærligheten fra lindetreet / Jeg husker øynene dine], men den andre vil fortsatt dra: «Vrei să pleci dar nu mă, nu mă iei» [Du vil dra, men du tar meg ikke med]. Det er en morsom og litt gal sang om å ikke gi opp, selv når det ser mørkt ut!