Anima betyr 'sjel' på italiensk. Det er et vakkert og dypt ord som ofte brukes i poesi og musikk for å uttrykke indre følelser og den immaterielle delen av et menneske.
I denne sangen synger Irama: "Dove ogni anima ha un colore" (Der hver sjel har en farge). Dette skaper et levende bilde av en verden der hver persons indre vesen er unikt og fargerikt, noe som gjør ordet spesielt meningsfullt i konteksten av sangens emosjonelle budskap.
I Iramas «Ovunque Sarai» er det en utrolig fin utforskning av kjærlighet som overskrider tid og rom. Han synger om en kjærlighet som er så sterk at den manifesterer seg i alt rundt ham. Tenk deg å se den du elsker i vinden, i vannet, i lyset – det er akkurat det Irama gjør!
Han lover å vente «per sempre» [for alltid] hvis den andre er tid, og å se dem selv om de er månen. Det er en så rørende tanke at selv om de ikke er fysisk til stede, vil han føle det: «Ma se sei tu lo sentirò» [Men hvis det er deg, vil jeg føle det]. Sangen handler om å finne den andre i hvert eneste tegn, i hvert eneste øyeblikk, og selv i stillheten: «E nel silenzio io ti ascolterò» [Og i stillheten vil jeg lytte til deg]. Det er en vakker påminnelse om at kjærlighet kan være overalt, uansett hvor du er.