Ubriaca betyr 'beruset' eller 'full'. Det er et interessant ord fordi det umiddelbart setter stemningen for sangen og beskriver en tilstand som ofte er forbundet med fest og frihet.
I sangen beskriver Irama en kvinne som er 'ubriaca' og smiler, noe som skaper et levende bilde av en bekymringsløs og lidenskapelig natt. Ordet er ikke et hverdagslig ord, men det er lett å forstå og gir en god innsikt i sangens tema.
«Cabana» av den italienske artisten Irama foregår i en natt med alkohol, røyk, dans og et intenst blikk mellom to personer. Hun smiler knapt, danser bak røyken fra en sigarett og virker samtidig tiltrukket og usikker. Fortelleren vet at hun ser på ham, men klarer ikke å la være å se tilbake: «mi fai girare la testa» [du gjør meg svimmel]. Når de danser blant andre mennesker, føles det som om alt rundt dem går saktere og lydene forsvinner. Det er en fin detalj, fordi festen fortsatt er der, men for dem finnes nesten bare dette ene øyeblikket.
Ordet «cabana» blir gjentatt som en drømmeaktig refrenglyd, knyttet til hennes øyne, kroppen hennes og minnene som kommer tilbake gjennom natten. Han tar hendene hennes, hun tar hans, og han ber henne bli: «Ti prendo e rimani» [jeg tar deg, og du blir]. Samtidig er det ingen trygg kjærlighetserklæring her. Hun stoler ikke helt på ham, og teksten antyder at hun kanskje forsvinner etter natten: «E non tornerai» [og du kommer ikke tilbake]. Mot slutten følger han hvert skritt hennes og spør hvor hun skal. Det gjør sangen både flørtende og litt kaotisk, som en natt der dansingen, drikkingen og røyken gjør tiltrekningen sterkere enn fornuften.