Épris betyr 'forelsket' eller 'betatt'. Det er et mer poetisk og formelt ord for å uttrykke kjærlighet eller dyp hengivenhet, i motsetning til det mer vanlige 'amoureux'.
I sangen brukes det for å beskrive både folket som er forelsket i sin gamle by, og himmelen over Paris som er betatt av øya Saint Louis. Dette ordet gir teksten en elegant og tidløs følelse, og understreker den dype kjærligheten til Paris.
I «Sous le ciel de Paris» blir Paris nesten en egen person. Under byens himmel flyr en sang som er født «dans le cœur d’un garçon» (i hjertet til en gutt), mens forelskede par går omkring og bygger lykken sin til en melodi som virker laget for dem. Ved Pont de Bercy sitter en filosof, to musikere og noen nysgjerrige tilskuere, før tusenvis av mennesker fyller gatene og synger en hyllest til sin gamle by. «Paname» er et folkelig kallenavn for Paris, så linjen «Oui mais à Paname, tout peut arriver» betyr: «Ja, men i Paris kan alt skje.» Det er en herlig liten blanding av romantikk, gate-liv og en filosof som bare sitter og ser på.
Sangen lar også himmelen få humør. Nær Notre-Dame kan det plutselig ligge et drama på lur, men noen solstråler, et trekkspill og en båtmann gir håpet tilbake. Himmelen har til og med vært forelsket i Île Saint-Louis i tjue århundrer. Når øya smiler, tar himmelen på seg «son habit bleu» (sin blå drakt); når det regner, er den ulykkelig. Og når den blir sjalu på byens millioner av elskere, svarer den med torden. Heldigvis varer ikke sinnet lenge: Som unnskyldning gir den Paris en regnbue.