ПОМНИ (POMNI) Lyrics in Norwegian by Xolidayboy
Подснежниками [podsnezhnikami] betyr «med snøklokker», altså de små blomstene som ofte dukker opp tidlig om våren. I linjen «Пока тело не укрыло подснежниками» [Poka telo ne ukrylo podsnezhnikami] brukes ordet i et mørkt og poetisk bilde, der kroppen blir dekket av blomster. Den uvanlige kontrasten mellom død og vårblomster gjør ordet spesielt minneverdig.
«ПОМНИ» er en bønn om å huske hvordan et menneske ble reddet av en annen. Fortelleren ser tilbake på deres første dans, blomster på et tak og en skjerm som hvisker for å overdøve stillheten hans. Han ber henne: «Помни, ты напомни» [Husk, minn meg på det], særlig hvordan hun «из пустоты меня ты позвала» [kalte på meg ut av tomheten]. Bildet er stort og litt eventyraktig: Hun har samlet en verden som var knust, «как убитый мир мой вновь ты собрала» [slik samlet du min drepte verden på nytt].
Så blir kvelden mer urolig. De får beskjed om å «закругляться» [runde av, gå hjem], dørene er allerede stengt på det dunkle stedet, og de har henholdsvis tjue kilometer hjem og en avgrunn hjem. Likevel klarer de ikke å rive seg løs fra hverandre. Han kaller seg «искушение» [fristelsen] og henne «спасение» [redningen], før han ber henne minne ham på alt igjen. Snøklokkene som dekker kroppen, og engler som redder syndere, gjør kjærligheten både vakker og voldsom. Den siste linjen, «Ты душу забрала» [Du tok sjelen min], er ikke forsiktig romantikk. Den sier at hun har fått en så sterk plass i ham at han nesten ikke vet hvor han slutter og hun begynner.
