Fagulhando kommer fra verbet fagulhar, som betyr å gnistre eller glitre. Det er et vakkert og poetisk ord som ikke er en del av dagligdags tale, noe som gjør det ekstra spesielt i denne sangen.
I teksten synger Vanessa da Mata: "Mas nós somos um quadro de Klimt / 'O Beijo' para sempre fagulhando em cores". Her brukes "fagulhando" for å beskrive hvordan kjærligheten deres, som Klimts maleri "Kysset", alltid vil gnistre og stråle i levende farger, og motstå tidens tann. Det gir et levende bilde av en evig og lidenskapelig kjærlighet.
I «Te Amo» synger Vanessa da Mata om å våge å elske selv om andre har lært henne å være redd. Hun har vokst opp med «anedotas, clichês e chacotas» [vitser, klisjeer og spott] om samboerskap og ekteskap, og med tanken om at «Se entregar seria fraquejar» [å gi seg hen ville være å vise svakhet]. Derfor blir «Mas o pior não é não conseguir / É desistir de tentar» [Men det verste er ikke å mislykkes / Det er å gi opp å prøve] en ganske direkte oppfordring: Ikke tro på alt folk sier. Legg merke til frykten for å elske.
Samtidig vet fortelleren at kjærligheten kan forandre seg. Hva om tiden tar den andre bort, eller hun en dag ser på personen uten å kjenne dem igjen? Hva om romansen mister meningen, og hun selv glemmer seg bort? Likevel velger hun et stort og vakkert bilde: «nós somos um quadro de Klimt, 'O Beijo'» [vi er et bilde av Klimt, «Kysset»]. Gustav Klimts maleri viser to elskende i et kyss, omgitt av gull og mønstre. I sangen blir paret et slikt bilde, «para sempre fagulhando em cores» [for alltid glitrende i farger]. Målet er ikke en perfekt kjærlighet uten frykt, men to gamle mennesker som fortsatt holder hverandre i hånden på en solfylt ettermiddag. Og så kommer den enkle, sta erklæringen igjen og igjen: «Te amo» [jeg elsker deg].