Astronautteja er flertallsformen av 'astronautti', som betyr 'astronaut'. Det er et spennende og litt uventet ord å finne i en poplåt, noe som gjør det minneverdig.
I sangen synger Sanni om barndomsdrømmer: "Prinsessoja astronautteja piti meistä tulla" (Vi skulle bli prinsesser og astronauter). Ordet vekker en følelse av nostalgi og tapte drømmer, noe som er et sentralt tema i sangen.
Sanni fra Finland gir oss en ganske morsom og ganske trist kontrast: «Prinsessoja astronautteja» [Prinsesser og astronauter] er det barna skulle bli, men voksenlivet har ikke akkurat fulgt planen. I stedet kommer «mekko riekaleina, laskuhumalassa» [kjolen i filler, i bakrus etter fylla]. Her betyr laskuhumala den tunge, flate følelsen når rusen er over og bakrusen tar over. Versene er fulle av fest, statuser og tom prat: «Bisse bisseltä, nollia lisätään» [øl for øl, nuller legges til]. Bisse er slang for øl, mens nullene kan peke mot at regningen, tallene eller alkoholen bare fortsetter å øke. Spørsmålet «Mikä on totta, onko totta enää mikään?» [Hva er sant, er noe sant lenger?] gjør hele scenen usikker.
Sangen blir ekstra fin når den går fra voksen kaos til et lite barndomsminne. Før telte man ikke kalorier, men spiste pannekaker, og sommeren 1996 endte med skrubbsår på knærne i sandkassen. Da moren sier «anna mä puhallan» [la meg blåse], er trøsten enkel og konkret. Men så kommer det voksne spørsmålet, gjentatt flere ganger: «Kuka puhaltaa nyt?» [Hvem blåser nå?] Det er vanskelig å ikke høre savnet etter noen som kan holde rundt deg uten å eie deg: «Ota mut syliin, pitele, mut älä omista» [Ta meg i armene, hold meg, men ikke gjør krav på meg]. Kjærlighet blir også sammenlignet med en brudekjole som brukes én gang og legges i skapet. Slik setter Sanni prinsessedrømmer, astronautfantasier, fest og ensomhet ved siden av hverandre, uten å late som om de passer pent sammen.