Viima betyr 'bitter vind' eller 'iskald trekk'. Det er et ord som maler et levende bilde av kaldt og ubehagelig vær, noe som er veldig relevant i Finland.
I sangen synger Sanni om "Marraskuun viima vasten puhaltaa" (Novembervinden blåser imot). Dette ordet forsterker følelsen av kulde og ensomhet som gjennomsyrer sangen, og understreker den emosjonelle avstanden mellom de to karakterene.
Har du noengang møtt en eks og merket med én gang at alt er annerledes? Finske Sanni setter fingeren rett på den kleine, kalde følelsen i poplåten «Me Ei Olla Enää Me» (som betyr rett ut: «Vi er ikke lenger oss»). Hun ser på ekskjæresten sin og synger: «Katselen sua, sä näytät samalta / Mutta äänessäs on jotain uutta» («Jeg ser på deg, du ser lik ut / Men det er noe nytt i stemmen din»). Det er hyggelig å prate igjen, men sannheten svir: de kjenner ikke hverandre lenger.
Sanni bruker konkrete, nesten brutalt hverdagsgrå bilder for å vise bruddet. Handlingen er lagt til et surt Finland i slutten av året: «Marraskuun viima vasten puhaltaa / Helsingin kadut tulvii roskaa» («Novembervinden blåser mot oss / Gatene i Helsingfors flyter over av søppel»). Kontrasten til forelskelse er total. Hun fryser, og han ser det, men han tilbyr ikke engang jakka si lenger! Den harde realiteten kommer også frem i praktiske ting som julegaver: «Ostetaan joululahjat jollekkin toiselle» («Vi kjøper julegaver til noen andre»). Han kan gjerne følge henne hjem, men hun setter en klinkende klar grense: «Voit saattaa kotiin, muttet pääse enää sisälle» («Du kan følge meg hjem, men du slipper ikke inn lenger»). Såre sår leges tross alt ikke av at man river i dem igjen.